Stakkars mamma...
Jeg veit!!
Det er ikke noe synd om meg, jeg har ikke noe å klage på her i verden!!
Tre velskapte barn!
Men....nå er jeg så fortvilet sliten så jeg vil gråte salte tårer.
Jeg vil gråte over mine tre velskapte barn som innimellom driver meg til vanvidd!!
Lördag i dag. Jeg og kidsen har värt hjemme hele dagen, far er på jobb.
Barna var i full gang 06.45 i dag (det straffer seg med förste skoleuke, barna blir vant til tidlige morgener.)
Nå er det kveld og jeg er som en utvridd vaskefille. Ser sånn ut også.
To barn ligger nå i seng, den ene traller og synger.
Tredjemann (eller jente) står på badet og har fått streng beskjed om ikke å komme ut för HVER ENESTE LILLE SVARTE REST AV EYE-LINEREN ER FJERNET!! DU ER 10 ÅR!!!
Regn i dag, da blir det voldsomme aktiviteter inne. Leker og innventar ligger strödd og helst opp ned rundt omkring.
Vi har gått 1,5 time i skogen i dag. Dere vet hvordan barn er? (Hvertfall mine) Hopper og danser og går jo minst 3 ganger lengre enn meg som går rett fram hele tiden. Når vi kommer hjem så er de fremdeles minst like oppspilte og skriker, skratter og leker rundt mors frustrerte hode.
(Og igjen..NEI, jeg har ikke så mye å klage over..)
Katten strekkes i tre retninger det meste av tida...alle tre skal bäre rundt på henne hele tiden og mase og mase så hun aldri får sove. (Katten klarer seg, jeg vet det..)
Klarer ikke å forklare meg helt...men herregud, det sprenger i brystkassa!! Hvor går grensen til å bli gal?
Godt at barna er aktive men GUD BEDRE!!
Og som de krangler innimellom lekinga!!
(Noen har fortalt meg at både jeg og barnas far var meget aktive som små, men det kan jeg ikke tro);-)
Ikke stille i kroppen för sövnen overtar! Det gjelder alle 3!!
Ina avslutter kvelden med kveldsövelser i sengen. Det spreller og spretter og armer og bein til alle kanter og INGEN RO.
MOR VIL HA RO..
Jo, jeg forstår at jeg ikke lykkes med å forklare dette skriftlig.
Det beste er i grunn å stille seg på verandan og skrike og bröle ut i den svarte natta så fråden står rundt munnen!
Takk for din tid, stakkars forskrekte leser!
Det er ikke noe synd om meg, jeg har ikke noe å klage på her i verden!!
Tre velskapte barn!
Men....nå er jeg så fortvilet sliten så jeg vil gråte salte tårer.
Jeg vil gråte over mine tre velskapte barn som innimellom driver meg til vanvidd!!
Lördag i dag. Jeg og kidsen har värt hjemme hele dagen, far er på jobb.
Barna var i full gang 06.45 i dag (det straffer seg med förste skoleuke, barna blir vant til tidlige morgener.)
Nå er det kveld og jeg er som en utvridd vaskefille. Ser sånn ut også.
To barn ligger nå i seng, den ene traller og synger.
Tredjemann (eller jente) står på badet og har fått streng beskjed om ikke å komme ut för HVER ENESTE LILLE SVARTE REST AV EYE-LINEREN ER FJERNET!! DU ER 10 ÅR!!!
Regn i dag, da blir det voldsomme aktiviteter inne. Leker og innventar ligger strödd og helst opp ned rundt omkring.
Vi har gått 1,5 time i skogen i dag. Dere vet hvordan barn er? (Hvertfall mine) Hopper og danser og går jo minst 3 ganger lengre enn meg som går rett fram hele tiden. Når vi kommer hjem så er de fremdeles minst like oppspilte og skriker, skratter og leker rundt mors frustrerte hode.
(Og igjen..NEI, jeg har ikke så mye å klage over..)
Katten strekkes i tre retninger det meste av tida...alle tre skal bäre rundt på henne hele tiden og mase og mase så hun aldri får sove. (Katten klarer seg, jeg vet det..)
Klarer ikke å forklare meg helt...men herregud, det sprenger i brystkassa!! Hvor går grensen til å bli gal?
Godt at barna er aktive men GUD BEDRE!!
Og som de krangler innimellom lekinga!!
(Noen har fortalt meg at både jeg og barnas far var meget aktive som små, men det kan jeg ikke tro);-)
Ikke stille i kroppen för sövnen overtar! Det gjelder alle 3!!
Ina avslutter kvelden med kveldsövelser i sengen. Det spreller og spretter og armer og bein til alle kanter og INGEN RO.
MOR VIL HA RO..
Jo, jeg forstår at jeg ikke lykkes med å forklare dette skriftlig.
Det beste er i grunn å stille seg på verandan og skrike og bröle ut i den svarte natta så fråden står rundt munnen!
Takk for din tid, stakkars forskrekte leser!
Kommentarer
Postat av: Anne Ringsbu
Jo, har lest dette. Får du grene litt da. Det lindrer litt, syns jeg. Er det noe støtteapparat i Tøcksfors da. Noen å prate ved. Fint skrevet du. Ta kontakt da! Hilsen og forståelse fra Anne.
Postat av: Skrik
Det var sånn han hadde det, stakkars Munch. Han sto på broen og skrek all sin galskap ut - men han kunne ikke skylde på tre aktive barn, for han hadde vel ingen, den stakkars ensomme mann... Stakkars deg også, mor. I morra skal vi gruffe og mulle litt av verdens bekymringer rundt en god tekopp. Jeg gleder meg!!
(I morra er ingen dag som helst heller, og det er ikke bare fordi jeg kommer på besøk ;)
Trackback
