.

Nå sitter jeg her med skuldrene oppe over öra etter å ha sendt mann og barn til luciafeiring på dagis.
(Ja, jeg skulle vel ha värt der selv, men med magesjau friskt i minne vil jeg ikke risikere å smitte noen små luciaprinsesser, tärner, tomtenisser eller pepperkakegubber...)

Ungene kom seg etterhvert opp, trötte som få!
Og det er klart, det skal jo feires tidlig på morgenen, Lucia.
Stresshormonene skal fyke i taket for så å senke seg når lussebullene og pepperkakene skal inntas.

Her har vi fyki rundt omkring og kjefta og ropt sint til hverandre at NÅ MÅ VI FORTE OSS!!
Mor har banna over for korte/lange og fremfor alt for SKRUKKETE luciakjoler, lysekroner som ikke virker og batterier som mangler!!
Etter å ha funnet fram noen batterier som funker og lagt de fint sammen i en pose så roper far at han ALLDELES IKKE har tenkt å holde på med det batteriHELVETE etter at de kommer fram til dagis.
Så det var bare å skru i alle batteriene först og så lösne på lyspärene til det er dags.

Ina lå en stund på golvet å vred seg i sinne for ho ville ha luciakjolen på MED EN GANG!!
Ho ville alldeles ikke ha den overallen. Den skulle ho levere tilbake dit den kom ifra!!!
Men med pedagogikk (les trusler om å bli hjemme i stedet for å spise lussebuller etc) så dro ho på seg stasen og ble med ut i bilen.

Den som ikke klaga var Joakim, han sto i fullt tomtenisseutstyr og holdt i dörhåndtaket. Han var klar!

Her sitter jeg nå i vårt mörka hus
lurer på om jeg skal tända ljus.
Santa Lucia Santa Lucia.

Lurer på hvem i alle hus det er som har funnet på denne tradisjonen??

Og kan de ikke sette aldersgrense på hele greia!!
Lucia får man först gå når man er stor nok til å fikse utstyret selv!!

;-)