20 år gammel fødselshistorie
..i morgen er det 20 år siden jeg sto på alle fire og beit i sofakanten i det gamle huset i Skarbol....
Klokka var ca kvart på sju på morgenen og jeg skulle om noen minutter føde en liten jente på gulvet i stua.
Ina Lovisa hadde det så veldig bråttom ut til denne verden.
Kvelden før hadde vi sendt avgårde storesøster Hannah til farmor og farfar. Veska var pakka og alt var klart for avgang mot BB i Karlstad. Jeg hadde nemlig svake véer som kom ca hvert 15. minutt. Men de ble ikke noe sterkere eller tettere så jeg gikk og la meg for å slappe av litt sånn ved 23-tida.
Husker at jeg våkna kl 3 på natta av et mageknip, men det ble ikke noe mer. Sovna igjen.
Klokka må ha vært ca halv seks når jeg sto opp, husker ikke....J snorka ved siden av meg. Jeg måtte på do og det no fasans fort!! Kom meg ned trappa og ut på kjøkkenet før den første véen satte igang...OH SHIT!! Den var det virkelig fart på!!?
Klokka var ca kvart på sju på morgenen og jeg skulle om noen minutter føde en liten jente på gulvet i stua.
Ina Lovisa hadde det så veldig bråttom ut til denne verden.
Kvelden før hadde vi sendt avgårde storesøster Hannah til farmor og farfar. Veska var pakka og alt var klart for avgang mot BB i Karlstad. Jeg hadde nemlig svake véer som kom ca hvert 15. minutt. Men de ble ikke noe sterkere eller tettere så jeg gikk og la meg for å slappe av litt sånn ved 23-tida.
Husker at jeg våkna kl 3 på natta av et mageknip, men det ble ikke noe mer. Sovna igjen.
Klokka må ha vært ca halv seks når jeg sto opp, husker ikke....J snorka ved siden av meg. Jeg måtte på do og det no fasans fort!! Kom meg ned trappa og ut på kjøkkenet før den første véen satte igang...OH SHIT!! Den var det virkelig fart på!!?
Og en til, ja...straks etter den første...ikke noe opphold?? AUUUU....faen...JÖÖÖÖÖRGEEEEEEN!!
Jörgen våkna ikke med det første og jeg vagga rundt på kjøkkengulvet i takt med de grufulle véene som ikke ga seg...Men så ga det seg litt, bare for å bli erstattet av voldsomme mageknip der jeg måtte fly for å rekke doskåla.
Så fort jeg var ferdig med diarré-attacken så kom véene tilbake...jeg fikk jamre og vagge rundt fra kjøkken til stua, henge litt på radiatorn og stønne før jeg måtte vagge videre...skjæra meg, detta var vondt!!
Så gjentok doturen seg igjen og så véer igjen. etc
Innimellom fikk jeg åpna døra opp til soverommet og hylt opp til Jörgen som sov så godt UTEN tanke på at vi faktisk hadde planlagt tur til BB!!
Jörgeeeeen??
JÖRGEN??
JÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖRGGGGGGGGEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEN...VræææL..
Endelig reagerer det oppå!! "Vad är det??"
"Jammen HVA FAEN tror du det er da??" "Det har kommet igang no alvorlig. Kom ned å HJELP MEEEEG!!"
Dette setter fart på karen som ruser ned og inn på badet. Han har tenkt å dusje før vi drar!! Han skjønner ikke at det er så bråttom! Når han oppfatter dette så prøver han å lede meg ut av døra og inn i bilen som står pakket og klar. Men ikke fasan klarer jeg å få bøyd på kroppen for å sette meg inn i en bil.!! Jeg river meg løs, vagger stønnende inn igjen og til den trygge radiatoren som er så god å holde seg fast i.
Jörgen skjønner etterhvert at han kanskje skal ringe en ambulanse. Noe jeg ikke har hatt så mye tanke på. Jeg tenker meg at jeg ikke vil ha fullt av folk inn i tilfelle jeg må sqviiiize ut en unge på morraskvisten.
Jeg slutter å tenke, instinktene (??) tar over. Jeg vil ned på kne!! Jeg kommer meg ned i stilling, sparker unna stuebordet og der står jeg og brøler på alle fire...her er vi kommet til begynnelsen av innlegget.
Jörgen, som trolig har vært jordmor i sitt tidligere liv, har ringt BB, fødeavdelingen i Karlstad.
Altså, jeg står på alle fire og biter i sofakanten. Jörgen er i full samtale der han skal forklare hva han ser og får instrukser på hva han skal gjøre...Ikke skjønner jeg hvordan han hører noe...jeg brøler gutturale, grufulle fortidshyl.
Jeg skriker, Jörgen jobber. Av med buksene, prøver å få meg over på rygg. Noe som er kul umulig. Jeg har stivna i alle ledd og muskler. Men tilslutt lykkes han med å få velta meg over. Det var i siste liten...
For straks etterpå, i samråd med jordmor på telefon, tar Jörgen i mot sin lille datter der på gulvet... på den ikke altfor reine matta i det gamle huset i Skarbol
Han tar i mot henne akkurat som man skal, og får sjekka at hun drar pusten for første gang. Far og datter møtes og får blikk-kontakt...
Jeg har kommet til meg selv nå, og har ikke fått med meg møtet...inspirert av alle filmer skriker jeg til Jörgen at han må slå, HAN MÅ SLÅ i rompa på ho!! Så ho puster!! Jeg er ikke helt med, jenta har jo ikke skreket!!
Blir beroliget når jeg får høre at ho har visst allerede tatt det første andetaget samtidig som jeg blir litt flau. Kvinnemennesket fra Karlstad er fremdeles på telefonen og har hørt alt.
Jeg får nå bebis opp til meg og alt begynner å bli veldig bra. Det har gått ca to minutter siden fødsel og inn kommer barnmorska Haugbak, lokal jordmor som bor bare et par kilometer unna. Hvem har tenkt på henne?? Jo, det var visst ambulansefolkene. Fikk høre i ettertid at de var "livredde" for fødsler så de hadde ringt Fru Haugbak.
Hun får hjelpe meg å trykke ut morkake og resten der nede og hun hjelper Jörgen med navlestrengen.
Nå kommer ambulansefolkene inn også. De er vel glad for at alt er ferdig. Nå lastes jeg og lille Ina opp på båra og ut i ambulansen. Nå kan vi dra til Karlstad i ro og mak, for jeg har født allerede!! :-D
Ikke så mye som kan beskrive den følelsen av å komme inn på BB med bebis i armene...høre alle som skriker og jamrer seg inne på de forskjellige rommene og kanskje har timer igjen av pine!! Hehe...
Unødvendig å si at Jörgen ble damenes favoritt der på BB den dagen....
I morgen er det altså 20 år siden....Ina Lovisa 25/9-04
Gratulerer med dagen, lille, store du! :-) 💖
Jörgen våkna ikke med det første og jeg vagga rundt på kjøkkengulvet i takt med de grufulle véene som ikke ga seg...Men så ga det seg litt, bare for å bli erstattet av voldsomme mageknip der jeg måtte fly for å rekke doskåla.
Så fort jeg var ferdig med diarré-attacken så kom véene tilbake...jeg fikk jamre og vagge rundt fra kjøkken til stua, henge litt på radiatorn og stønne før jeg måtte vagge videre...skjæra meg, detta var vondt!!
Så gjentok doturen seg igjen og så véer igjen. etc
Innimellom fikk jeg åpna døra opp til soverommet og hylt opp til Jörgen som sov så godt UTEN tanke på at vi faktisk hadde planlagt tur til BB!!
Jörgeeeeen??
JÖRGEN??
JÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖRGGGGGGGGEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEN...VræææL..
Endelig reagerer det oppå!! "Vad är det??"
"Jammen HVA FAEN tror du det er da??" "Det har kommet igang no alvorlig. Kom ned å HJELP MEEEEG!!"
Dette setter fart på karen som ruser ned og inn på badet. Han har tenkt å dusje før vi drar!! Han skjønner ikke at det er så bråttom! Når han oppfatter dette så prøver han å lede meg ut av døra og inn i bilen som står pakket og klar. Men ikke fasan klarer jeg å få bøyd på kroppen for å sette meg inn i en bil.!! Jeg river meg løs, vagger stønnende inn igjen og til den trygge radiatoren som er så god å holde seg fast i.
Jörgen skjønner etterhvert at han kanskje skal ringe en ambulanse. Noe jeg ikke har hatt så mye tanke på. Jeg tenker meg at jeg ikke vil ha fullt av folk inn i tilfelle jeg må sqviiiize ut en unge på morraskvisten.
Jeg slutter å tenke, instinktene (??) tar over. Jeg vil ned på kne!! Jeg kommer meg ned i stilling, sparker unna stuebordet og der står jeg og brøler på alle fire...her er vi kommet til begynnelsen av innlegget.
Jörgen, som trolig har vært jordmor i sitt tidligere liv, har ringt BB, fødeavdelingen i Karlstad.
Altså, jeg står på alle fire og biter i sofakanten. Jörgen er i full samtale der han skal forklare hva han ser og får instrukser på hva han skal gjøre...Ikke skjønner jeg hvordan han hører noe...jeg brøler gutturale, grufulle fortidshyl.
Jeg skriker, Jörgen jobber. Av med buksene, prøver å få meg over på rygg. Noe som er kul umulig. Jeg har stivna i alle ledd og muskler. Men tilslutt lykkes han med å få velta meg over. Det var i siste liten...
For straks etterpå, i samråd med jordmor på telefon, tar Jörgen i mot sin lille datter der på gulvet... på den ikke altfor reine matta i det gamle huset i Skarbol
Han tar i mot henne akkurat som man skal, og får sjekka at hun drar pusten for første gang. Far og datter møtes og får blikk-kontakt...
Jeg har kommet til meg selv nå, og har ikke fått med meg møtet...inspirert av alle filmer skriker jeg til Jörgen at han må slå, HAN MÅ SLÅ i rompa på ho!! Så ho puster!! Jeg er ikke helt med, jenta har jo ikke skreket!!
Blir beroliget når jeg får høre at ho har visst allerede tatt det første andetaget samtidig som jeg blir litt flau. Kvinnemennesket fra Karlstad er fremdeles på telefonen og har hørt alt.
Jeg får nå bebis opp til meg og alt begynner å bli veldig bra. Det har gått ca to minutter siden fødsel og inn kommer barnmorska Haugbak, lokal jordmor som bor bare et par kilometer unna. Hvem har tenkt på henne?? Jo, det var visst ambulansefolkene. Fikk høre i ettertid at de var "livredde" for fødsler så de hadde ringt Fru Haugbak.
Hun får hjelpe meg å trykke ut morkake og resten der nede og hun hjelper Jörgen med navlestrengen.
Nå kommer ambulansefolkene inn også. De er vel glad for at alt er ferdig. Nå lastes jeg og lille Ina opp på båra og ut i ambulansen. Nå kan vi dra til Karlstad i ro og mak, for jeg har født allerede!! :-D
Ikke så mye som kan beskrive den følelsen av å komme inn på BB med bebis i armene...høre alle som skriker og jamrer seg inne på de forskjellige rommene og kanskje har timer igjen av pine!! Hehe...
Unødvendig å si at Jörgen ble damenes favoritt der på BB den dagen....
I morgen er det altså 20 år siden....Ina Lovisa 25/9-04
Gratulerer med dagen, lille, store du! :-) 💖
