Tenker tilbake...
...i morgen er det 5 år siden jeg sto på alle fire og beit i sofakanten i det gamle huset i Skarbol....
Klokka var ca kvart på sju på morgenen og jeg skulle om noen minutter föde en liten jente på gulvet i stua.
Ina Lovisa hadde det så veldig bråttom ut til denne verden.
Kvelden för hadde vi sendt avgårde storesöster Hannah til farmor og farfar. Veska var pakka og alt var klart for avgang mot BB i Karlstad. Jeg hadde nemlig svake véer som kom ca hvert 15. minutt. Men de ble ikke noe sterkere eller tettere så jeg gikk og la meg for å slappe av litt sånn ved 23-tida.
Husker at jeg våkna kl 3 på natta av et mageknip, men det ble ikke noe mer. Sovna igjen.
Klokka må ha värt ca halv seks når jeg sto opp, husker ikke....J snorka ved siden av meg. Jeg måtte på do og det no fasans fort!! Kom meg ned trappa og ut på kjökkenet för den förste véen satte igang...OH SHIT!! Den var det virkelig fart på!! Og en til, ja...straks etter den förste...ikke noe opphold?? AUUUU....faen...JÖÖÖÖÖRGEEEEEEN!!
Jörgen våkna ikke med det förste og jeg vagga rundt på kjökkengulvet i takt med de grufulle véene som ikke ga seg...Men så ga det seg litt, bare for å bli erstattet av voldsomme mageknip der jeg måtte fly for å rekke doskåla.
Så fort jeg var ferdig med diarré-attacken så kom véene tilbake...jeg fikk skrike og jamre og vagge rundt fra kjökken til stua, henge litt på radiatorn og stanke för jeg måtte vagge videre...skjära meg, detta var vondt!!
Så gjentok doturen seg igjen og så véer igjen.
Innimellom fikk jeg åpna döra og skreke opp til Jörgen som sov så godt UTEN tanke på at vi faktisk hadde planlagt tur til BB!!
Jörgeeeeen??
JÖRGEN??
JÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖÖRGGGGGGGGEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEN...VRÄÄÄÄÄÄÄÄÄL..
Endelig reagerer det oppå!! "Å är det??"
"Jammen HVA FAEN tror du det er da??" "Det har kommen igang no alvorlig. Kom ned å HJELP MEEEEG!!"
Dette setter fart på karen som ruser ned og inn på badet. Han har tenkt å dusje för vi drar!! Han skjönner ikke at det er så bråttom! Når han oppfatter dette så pröver han å lede meg ut av döra og inn i bilen som står pakket og klar. Men ikke fasan klarer jeg å få böyd på kroppen for å sette meg inn i en bil.!! Jeg river meg lös, vagger stankende inn igjen og til den trygge radiatoren som er så god å holde seg fast i.
J skjönner etterhvert at han kanskje skal ringe en ambulanse. Noe jeg ikke har hatt så mye tanke på. Jeg tenker meg at jeg ikke vil ha fullt av folk inn i tilfelle jeg må sqviiiize ut en unge på morraskvisten.
Jeg slutter å tenke, instinktene (??) tar over. Jeg vil ned på kne!! Jeg kommer meg ned i stilling, sparker unna stuebordet og der står jeg og bröler på alle fire...her er vi kommet til begynnelsen av innlegget.
Jörgen, som trolig har värt barnmorska i sitt tidligere liv, har ringt BB. Hadde jeg kommet på den tanken??
Nei, nettopp....jeg hadde visst mer enn nok med å föde!!
Altså, jeg står på alle fire og biter i sofakanten. Jörgen står i stilling bak meg, i full samtale med et eller annet menneske i Karlstad. Ikke skjönner jeg hvordan han hörer noe...jeg bröler gutturale, grufulle fortidshyl blandet med höye vräl.
Jeg skriker, Jörgen jobber. Av med buksene, pröver å få meg over på rygg. Noe som er kul umulig. Jeg har stivna i alle ledd og muskler. Men tilslutt lykkes han med å få velta meg over. Det var i siste liten...
For straks etterpå, i samråd med jordmor på telefon, tar Jörgen i mot sin lille datter der på gulvet... på den ikke altfor reine matta i det gamle huset i Skarbol
Han tar i mot henne akkurat som man skal, og får sjekka at hun drar pusten for förste gang. Far og datter mötes....litt kodac-moment over det hele...
Jeg har kommet til meg selv nå...inspirert av alle filmer skriker jeg til Jörgen at han må slå, HAN MÅ SLÅ i rompa på ho!! Så ho puster!! Jeg er ikke helt med, jenta har jo ikke skreket!!
Blir beroliget når jeg får höre at ho har visst allerede tatt det förste andetaget samtidig som jeg blir litt flau. Kvinnemennesket fra Karlstad er fremdeles på telefonen og har hört alt.
Jeg får nå bebis opp til meg og alt begynner å bli veldig bra. Det har gått ca to minutter siden födsel og inn kommer barnmorska Haugbak...ho bor bare et par km unna! Hvem har tenkt på henne?? Jo, det var visst ambulansefolkene. Fikk höre i ettertid at de var "livredde" for födsler så de hadde ringt Fru Haugbak.
Ho får hjelpe meg å trykke ut morkake og resten der nede og hun hjelper Jörgen med navlestrengen.
Nå kommer ambulansefolkene inn også. De er vel glad for at alt er ferdig. Nå lastes jeg og lille Ina opp på båra og ut i ambulansen. Nå kan vi dra til Karlstad i ro og mak, for jeg har födt allerede!! :-D
Ikke så mye som kan beskrive den fölelsen av å komme inn på BB med bebis i armene...höre alle som skriker og jamrer seg og kanskje har timer igjen av pine!! Hehe...
Unödvendig å si at Jörgen ble damenes favoritt der på BB den dagen....
I morgen er det altså fem år siden....Ina Lovisa 25/9-04
Gratulerer med dagen, lille du! :-)
Kommer också ihåg den morgonen där ja...skulle iväg på söndagsmorgonen å tävla, visste ju att det var på G hos er, såg JC gå ut till bilen då jag var ute med hundarna. Strax efter kom ju ambulansen!! Fick väckt F så han skulle hålla lite koll ner på andre Tomta...Men fick strax ett sms av en stolt barnmorska =))
Grattis Ina!!
Ett stort GRATTIS til lille goe Ina!!
Gartulerer til Ina!!!
Ho er jo faktisk tremenningen min ho Ina....
33 års alderforskjell er det da men :-))
Men kan jeg få spørre....hvordan gikk det da nestemann skulle komme til verden Ragnhild??
Du Ragnhild...Ina ligner på Renate, min yngste datter på 14.
De er like lyse, med like blå øyne, har noen av de samme trekkene i ansiktet også.
Har alltid fått høre at Renate ligner på tante Berit da ho var litta, både i humør og utseende, og det stemmer veldig godt, for jeg har sett bilder av Berit som litta. Veldig lik Renate, som med andre ord har veldig mye fra mormor og Ringbu slekta :-)
Grattis ;) visst ä dä fantastiskt hemförlossning och barnmorska i huset :)
hilse ina da og gratulere ho med dagen ...litt av en opplevelse det der tenker jeg...
Takk for gratulasjoner!!
Litt av en opplevelse ja. Det kniper både her og der når jeg tenker på det fremdeles...;-)
Carina: Det var på badet du kalva vel?? :)
Nabo: Jeg kunne jo ha fått deg til å assistere...tenkte aldri på det...
Lena: Tjukke slekta ja!! Får höre (hvertfall når jeg er på römskauen) at Ina er så lik meg når jeg var lita. "Å det er jo som å se lilleLalla, jo"
Morsomt å höre at du ser likheter!
Ina overrumpla meg...jeg overrumpla tredjemann, for å si det sånn. Han lot vente på seg...så ni dager over tiden dro jeg selv til Kstad og fikk en barnmorska til å foreta en såkalt "stripping". Det satte fart på saker og ting og 6 timer etter var han födt (etter lange promenader og lunsj etc på Karlstad sjukehus)
Så fantastisk god beskrivelse av en skrekkopplevelse! Jeg var helt med i det du skrev.(selv om jeg aldri har født på stuegulvet)Gratulerer med dagen til Ina! Jeg husker deg i samme alder, jammen er dere like. Var jo med tante Berit til Rømskog mange ganger.
hilsen Anne i Oslo
Så moro å få kommentar fra deg, Anne!!
Gikk ganske lett å skrive denne historien for det er så mange detaljer som sitter ganske godt i hukommelsen!
Forstår at du har prata med syster Anne;-)
Dette har jeg virkelig aldri lest, aldri hørt... hvordan kan det ha seg? Ser av dato at det nok var en tøff tid i mitt eget liv, men dog, åssen kan jeg ha unngått å høre denne fantastiske historie? Jeg er overveldet, ikke rart Ina er aldeles helt spesiell med denne ankomsten til verden!
Det vet jeg ikke. Fikk jo se at du ikke hadde kommentert og det pleier du jo alltid å gjöre. Men nå har du lest...og kanskje fått litt vondt der nede ;)
Skrev en historie om HR også, året etter en gang. Den ble ikke fullt så dramatisk.
