Ferdig mat på fat...

I min hverdag skal det ikke så mye til för jeg kjenner en fölelse av luksus. Det er de små detaljene som teller.

Som for eksempel det å få ta et varmt bad i fred og ro.
Få sove til man våkner er jo heller ikke å forakte.
Å komme hjem og noen har rydda og stövsugd er jo virkelig nesten toppen av lykke.

Men det som virkelig ligger överst på min luksusliste er å få FERDIG MIDDAG servert på store fat!

För var jo dette en selvfölge. Man bodde hjemme og stakkars Modern serverte trofast middag til utakknemlige unger og gubbe dag etter dag etter dag. Skulle noen en dag ha tatt over steikovnen så var det ingen lettelse for ho mor. Da var det som regel söl og klin litt overalt, fastbrente matrester og oppvask absolutt overalt!!

Nå har jeg selv värt "ufrivillig" matsjef her hjemme i flere år, og for hvert år som har gått har dette önsket om ferdig mat klatret på luksuslista.

Denne uken öynet jeg sjansen når min kjäre skulle väre hjemme med lillgrabben som er forkjöla som fy om dagen. Jeg skulle på jobb, mannen skulle stelle hjemme. Da måtte det jo bli litt mat på meg, kanskje!!?
Fra tidligere har jeg erfart at potetmos, det kan JC lage. Altså pulvermos. Ikke hjemmelaget.
Mandag kjörte jeg hjemover fra jobb når det kom et sms; "Jag fixar korv o mos till oss..du kan väl äta rester från i går??"
Joda, restene fra i går kunne jeg godt spise. Det var koteletter som hadde putret i flöte og sambal oelek i steikovnen, ris og grönnsaker ved siden av.
Helt i orden, kjempegodt. Det at jeg selv hadde laget det dagen för fikk gå, bare jeg fikk det servert på fat.

I dag var jeg kjempesulten på vei hjem og da kan fantasien flyte fritt i bilen. Jeg hadde liksom på fölelsen at noen hadde anstrengt seg i matveien der hjemme. Hva hadde JC funnet på tro?
Tankene gikk mellom enklere retter som jeg visste han kunne få til med god tid. Som for eksempel kokte poteter, römme, fiskepinner eller stekt laksefilét og salat (vel, salat er nok litt for avansert) eller meksikansk gryte med loff og salat. (Vel, så var det salaten igjen, da)
Jeg var til og med inne på tanken at han hadde tatt fram kokeboka og laget köttfärslimpa!!! (Ja, jeg var veldig sulten)

Når jeg kommer inn döra der hjemme kjenner jeg ingen matlukt. På steikovnen står det ingenting som kan minne om en spennende rett. Men på kjökkenbordet står det noen tallerkner med matrester på.
 
- Har dere spist allerede eller er det restene fra lunsjen?
"Nej, kidsen var så sultne så vi kunde inte vänta på dej" "Vi har redan ätit" "Men det finns mat till dig med"

Åå, jeg går inn på kjökkenet og leter rundt på benken.

"Vi har ätit köttbullar med mos", låter det fra stua. Det står mos på bänken, köttbullarna i kylskåpet"

!!??

-Jaha?? Så du mener at jeg skal steike kjöttbollene selv og så varme opp pulvermosen i mikron?? Hva med brun saus eller grönnsaker, da??
"Vi har haft ketchup bredvid"

Nam nam, tenker jeg mens matfantasien min svinner bort gjennom vifta over steikeovnen, det har jeg da IKKE tenkt å spise.

Lettere irritert og kjempesulten tar jeg fram en schnitzel fra frysern og slenger i steikepanna. Lager raskt en salat fra ingredienser jeg finner i kjöleskapet og litt god dressing. Pulvermosen får en oppvarming i mikron og danderes på tallerknen sammen med salaten og kjöttbiten.

JC kommer inn på kjökkenet og beskuer min tallerken.
"Hmmm, det är ju egentligen inte så svårt å fixe i årning lite mat...."
 


Kommentarer
Postat av: GRANNEN

det luktade gott iallafall;)

2009-11-17 @ 21:39:32

Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress: (publiceras ej)

URL/Bloggadress:

Kommentar:

Trackback
RSS 2.0