.

Sånn utpå ettermiddagen, når middagen er inntatt og man har (forhåpentligvis) gjort unna det meste for dagen da er det så utrolig deilig å slenge seg nedpå sofaen litt. Lukke öynene og la sövnen ta overhånd en liten stund. Mine barn har ikke dette behovet. De blir heller litt hypre når jeg blir som slappest.

Det kan bli visse konsekvenser om jeg lar snoozefunksjonen overta. Jeg hörer langt der ute i bevisstheten min at ungene kanskje ikke er helt lydige, men veggene i min lille snoozeboble er sterke. Bare jeg får sove littegranne så kan de drive med hva de vil. Kan vel ikke väre sååå farlig!?
Joakim er törstig, hörer jeg langt i det fjerne. Jeg mumler i halvsövne at han kan ta koppen sin inn på badet og ta seg litt vann der. Jeg VET langt langt bak i mitt fornuft at det blir noe f...skap, men jeg er såååå tröööööözzzzZZZ.
Ina romsterer noe veldig inne på kjökkenet. Stoler skyves hit og dit. Don't care...must sleep...

Når jeg våkner opp til virkeligheten så er det stille i huset. Hörer kun at Hannah trykker på tastaturet. Hun har jo selvfölgelig passa på når mamma var i koma, da kan man nemlig spille dataspill uten forstyrrelser.
Hele veien fra kjökkenet til badet er det en vannsti. Joakim har lekt med vannet han skulle hente på badet. Dessuten er det meste av tannkremen skvisa ut litt overalt inne på badet.

Ina har lekt kokk inne på kjökkenet. Hun har brukt stolene til å komme seg opp i skapene. Mjöl, havregryn, sukker, makaroner, vann etc etc er blandet sammen i en skål...hun har hatt det moro, hun! Benken ser ikke ut, heller ikke golvet.

Når jeg kommer oppå for å kjefte så sitter de uskyldige små og ser på "Barbie og diamantslottet" og ingen skjönner noenting når jeg skal ha forklaring.

Kan vel snooze en stund til, da??